En lang epoke på vårt tennisanlegg i Bydalen er over: Banemester og vaktmester Jakob Nesbye har pakket sine saker og er i ferd med å flytte.
- Jeg blir pensjonist, sier 65-åringen. Flyttelasset går fra klubbens rødmalte og noe trekkfulle klubbhus til en fin rekkehusleilighet på Lisleby, i nærheten av Hjørgunn gård.
- Nå blir jeg også millionær, humrer Nesbye. Og legger til: - Millionær i lån!
AVSKJED MED CHAMPAGNEBRUS
Fredag morgen 31. mai var det en liten samling ved rødgrusen. Gamlegutta, som spiller double hver mandag og fredag året rundt, inviterte til en uformell seanse med champagnebrus og seigkællær.
Rundt bordet var alle enige om at Jakob vil etterlate seg et stort tomrom. Jakob har alltid vært til stede ved anlegget, og han har på mange måter vært klubbens ansikt utad.
Per Karlsrud, æresmedlem og mangeårig leder i klubben, tok ordet:
- Takk for din mangeårige innsats for å holde anlegget i stand. Du har alltid hatt et hjerte for tennisen, og jeg er imponert over det du har bidratt med, sa Karlsrud.
Han mintes med et smil både oppturer og nedturer med klubben og anlegget.
"FRYKTET OG ELSKET"
Til tider har det vært temperament og temperatur i samarbeidet mellom styre, spillere og banesjef.
- Du har vært både fryktet og elsket. Anlegget er sentrumsnært, og takket være at du har bodd her og fulgt med, så har heller ikke "tvilsomme elementer" våget å gjøre hærverk, fortsatte Karlsrud.
Jakob Nesbye repliserte: - Ja, jeg har nok til tider vært både sint og bøs, men jeg mener i alle fall selv at jeg er blid igjen etter sju minutter!
Historiene sitter løst under champagne-seansen. Jakob formidler minner fra tidligere regimer, tillitsvalgte og spillere i klubben. Det kunne ha blitt en bok av alle historiene.
FØRTE ARVEN VIDERE FRA SIN FAR
Han flyttet inn i klubbhuset i 1992. Da hadde huset stått tomt i sju år, etter at den legendariske banemannen Hans Sand flyttet ut i 1985. Huset sto tomt i sju år. Da var det flere tillitsvalgte som sto for vedlikehold og drift. Siden har han levd og åndet for tennisen i byen.
- På mange måter føler jeg at min tid ved anlegget her i Bydalen har vært å videreføre arven etter min far Arve Nesbye. Han spilte tennis her fra 1937 til midten av 1980-tallet. Tennis var hans liv, sier Jakob. Og det har ligget i genene til Jakob.
TRIVES MED Å MØTE MENNESKER
- Hva har vært det beste med ditt liv her på Tennisanlegget?
- Det er helt klart alle menneskene jeg er blitt kjent med. De har gitt meg godt mot, også i tider hvor jeg personlig har hatt det krevende. Jeg har veldig mange gode opplevelser og minner. Fra verandaen min har jeg for eksempel sett minst 200 kamper mellom Jahn Henrik Wiese og Ove Janson, i den tiden de holdt på som mest.
- I de siste par årene har det jo vært et godt oppsving i turneringer og aktiviteter. Da ser vi jo hvor flott anlegget fungerer. Jeg har trivdes med å bidra under dugnader og ved kioskdrift. Det er gledelig med mange ivrige medlemmer som gir jernet for klubben, fortsetter han.
"MIN ROLLE ER BLITT REDUSERT"
- Hva har vært vanskeligst?
- De siste fem-seks årene har bydd på utfordringer og blitt noe tyngre. Nye generasjoner har overtatt ledelsen i klubben, de har andre prioriteringer og til tider har jeg følt at min rolle er blitt betydelig redusert. Før hadde jeg ansvar for hele anlegget, nå er mitt område alt utenom selve banene, sier Jakob.
Men han understreker at han på ingen måte forlater klubben med bitterhet:
- Jeg har virkelig hatt det veldig fint her i 25 år. Men det er en tid for alt. Nå ser jeg fram til et nytt kapittel i livet mitt, og jeg flytter med et tilfreds smil om munnen - og uten noen form for negativitet fra min side.
FERDIG MED GRESSKLIPPING
Kanskje blir ex-banemesteren å se på banen en gang i mellom, også i tiden som kommer. Jakob har tross alt anskaffet seg elsykkel. - Gressklipping og vedlikehold er jeg ferdig med, men det er en liten mulighet for at jeg tar fram tennisracketen igjen, da blir det i så fall sammen med gamlegutta i doublegjengen, smiler han og løfter glasset med champagnebrus en siste gang.
ERLING OMVIK (tekst og foto)
